Norsk og jeg

Et språk åpner armene for meg
og jeg går inn i en klem
av ord, grammatikk, uttrykk, spørsmål.

Dette er mitt folk!
Rare folk som snakker norsk
i et hjørne av verdens språk få besøker—
men jeg liker det.

Jeg liker at engelsk er sju prosent gammelnorsk.
Jeg liker at jeg hører middelengelsk
i den uttalte endelige “e”
og bokstaven “k” i ord som “kne.”

Jeg liker det så godt at snart
jeg skal ha spist lunsj med den pluperfekte.

Norwegian and Me

A language opens its arms to me
and I walk into a hug
of words, grammar, expressions, questions.

These are my people!
Odd folks who speak Norwegian
in a corner of the world’s languages that few visit—
but I like that.

I like that English is seven percent Old Norse.
I like that I hear Middle English
in the pronounced final “e”
and the letter “k” in words like knee.

I like it so much that soon
I will have had lunch with the pluperfect.

**

Blomstsang

Vil jeg gå som en døende blomst?
Vil de huske meg
eller vil ikke hjertet mitt være noe?

O blomster o sanger
Hjertet mitt savner fremtiden og fortiden

Blomstene tenker ikke på meg
men jeg vil alltid være en sang

Flower Song

Will I go like a dying flower?
Will they remember me or will my heart be nothing…

O flowers o songs
My heart misses the future and the past

The flowers do not think of me
but I will always be a song

**

Kveld

1.
Det blir mørkt
her—men ikke i Bodø
der natten kommer sideveis
og kryper inn i ikke-kvelden
av Nord-Norge.

2.
Solnedgang eller en sky?
øyet mitt er ikke skarpt nok til å vite
som vinteren da jeg levd på Flyende Elg Fjellet i Maine
uten klokka, radio, strømme
og hvis himmelen var skyende hele dagen
jeg kjente bare timen da solen gikk ned
kattene mine ga ingenting bort
kroppene våre skriver linjer ingen kan lese
solen er ikke lys nok
å holde samtalen i knyttneven.

Evening

1.
It’s getting dark
here — but not in Bodø
where the night comes sideways
and crawls into the non-evening
of North Norway

2.
Sunset or a cloud?
my eye not sharp enough to know
like the winter when I lived on Flying Moose Mountain in Maine
without clock, radio, electricity
& if the sky was cloudy all day
I only knew the time by when the sun went down
my cats gave nothing away
our bodies write lines no one can read
the sun is not bright enough
to hold the conversation in its fist.

**

Livet mitt

Før var jeg rask og rasende, men nå er jeg en forstenet kaktus.
I mange år kjørte jeg så fort som mulig, men nå sykler jeg.
Jeg pleide å være bekymringsløse, men nå er jeg skikkelig gift.
Før var jeg søt, men nå er jeg usynlig (superkraften min).
Jeg pleide å være en prærieblomst, men nå vokser jeg i sprekkene i fortauene til asfaltjungelen.
Før spilte jeg fiolin, men nå spiller jeg dataspill.
Jeg pleide å skrive bøker, men nå humrer jeg av veldig dumme filmer.
Før hadde jeg et vindu, men nå har jeg gardiner.
Jeg pleide å være en agurk, men nå koker hjernen min.
Før kunne jeg ting, men nå vet jeg alt.
Før var jeg smart, men nå er jeg dum.
Før var jeg dum, men nå er jeg smart.
Før pleide å være dyp, men nå er jeg grunne.
Før var jeg grunne, men nå er jeg dyp.

My Life

I used to be fast & furious but now I’m a petrified cactus.
I used to drive as fast as possible but now I ride a bike.
I used to be freewheeling but now I’m thoroughly married.
I used to be cute but now I’m invisible (my superpower!).
I used to be a prairie flower but now I grow in the cracks in the sidewalks of the asphalt jungle.
I used to play the violin but now I play computer games.
I used to write books but now I laugh at really stupid movies.
I used to have a window but now I have curtains.
I used to be cool as a cucumber but now my brain is boiling.
I used to know things but now I know everything.
I used to be smart but now I’m stupid.
I used to be stupid but now I’m smart.
I used to be deep but now I’m shallow.
I used to be shallow but now I’m deep.

 ————————————————————